1965 - Nåtid

Fra en av landets beste til mindre aktivitet...

Det er ingen tvil om at årene fra 1965 til 1990 var de mest suksessfulle årene til Fjell-kameraterne i bordtennis. I denne perioden ble det hentet hele 103 av klubbens ca 150 norgesmesterskap. Fjell-Kameraterne arrangerte også NM, med seier i 6 kategorier i 1974.

Klubbens desiderte beste periode var fra 1970 til 1989 hvor 80 NM titler ble vunnet (red anm: Det er et snitt på 4,2 NM tittel pr år), og klubben ble i tillegg seriemester hele 11 ganger (4 for damer og 7 for herrer). Fra 1974 og til og med 1979 vant Fjell-Kameraterne serien for herrer hvert eneste år! Det er påfallende å tenke at dette har sammenheng med Fjellhallen på Asylplass, hvor treningsfasilitetene var utmerket.

Det kom stadig nye unge spillere til som markerte seg, og de eldre var med og tok ansvar for opplæring. Heros, som frem til begynnelsen av 60 tallet var byens dominerende klubb, må ha følt seg litt "snytt" av denne eventyrlige suksessen til Fjell-Kameraterne, og begynte sakte men sikkert å bygge en ny kultur på begynnelsen av 80 tallet.

Om det var Heros sin innsats, Fjellhallen som ikke var i klubbens hender lenger eller hva som gjorde det vites ikke pr nå, men på slutten av 80 tallet ble det tyngre og tyngre å fostre frem de store talentene. Fra 90 tallet og utover har det vært sporadisk med de gode spillerne, og det er også lett å tenke at innebandysatsingen som startet i 2005 har tatt litt fokus bort fra denne stolte avdelingen i Fjell-Kameraterne.

Fra 1990 og frem til i dag er det "bare" 35 NM titler som har blitt vunnet av Fjell-Kameraterne noe som gir et snitt på 1,75 pr år (red.anm: i 1990 ble det vunnet hele 10 NM titler). Dette viser virkelig hvor dominerende klubben var de 20 årene før der, og spesielt om man tar også med at 9 av disse NM titlene fra 1990 var for veteraner.

Avdelingen er fremdeles aktiv, men lider i dag av at det ikke er skikkelige treningsforhold. Det er håp om at dette skal komme seg, og ildsjelene som driver avdelingen gjør virkelig en flott jobb med å ivareta tradisjonen til klubben.

1964: Fjellhallen

Da Fjell i 1964 overtok «Heros»’ leieforhold i bordtennishallen, Asylplass 2, var det første som ble gjort å døpe hallen om til Fjellhallen. Når sant skal sies, så var ikke hallen i noen særlig god stand. Spesielt var garderobeforholdene elendig og gulvet i selve hallen var både skjevt og dårlig. Dusjer fantes ikke, en liten håndvask ute på gangen var det eneste man hadde. Slike forhold trente klubbens bordtennisspillere under siden 1964, og det må gies den største honnør for at de har holdt ut under slike forhold år etter år.

I 1968 bestemte daværende formann, Viktor Baldersheim, i samarbeid med Knut O. Pedersen, at det måtte gjøres noe alvorlig med Fjellhallen dersom klubben skulle få beholde sine spillere, få nye rekrutter og beholde sin status som en av landets ledende bordtennisklubber. Etter en del planlegning og kalkulasjon ble det klart at for å få Fjellhallen i fullt brukbar stand ville dette koste ca. kr. 40.000,- Dessverre hadde ikke Fjell-kameraterne økonomi til å klare et slikt løft alene, men det viste seg at det var folk i klubben som var villige til å utføre selve arbeidet med hallen på dugnad, dersom man kunne skaffe materialer.

Viktor Baldersheim satte i gang med å skaffe penger, mens Knut O. Pedersen og Tor Sælen finpusset detaljene med selve arbeidet som skulle utføres. Takket være velvillig behandling i det kommunale Idrettsutvalg, ble den økonomiske side av saken løst. Arbeidet kunne dermed settes i gang.

Det som ble gjort i hallen er kort summert:
To nye garderober, veggene ble platet og panelt, på gulvet ble det helsveiset vinyl og det er montert et dusjkabinett i hver garderobe. Det ble også lagt frem nye vannledninger og avløpsrør, og montert varmtvannsbereder. Ny stigeledning ble også innlagt. Det ble opprettet mekanisk ventilasjon i garderobene.

I selve hallen ble gulvet opprettet, og det ble lagt ned ny parkett på gulvet, samt at det ble montert ny oljeovn. Veggene i hallen ble malt og det ble også montert nye gardiner. Bordtennisbordene ble også skiftet ut, og det kom inn 5 nye Stiga Expert bord.

Totalt gikk det med ca. kr. 22.000,- i materialer, og dugnadstimene ble beregnet til ca. kr. 14.000,-.
Underveis i oppussingen ble det mer og mer klart at lysene i Fjellhallen var for dårlig, noe man for så vidt hadde vært klar over men trodde det skulle bedres med det andre arbeidet som ble gjort. Bordtennisstyret tok da kontakt med en lyskonsulent som målte lysstyrken og ellers så på det lysanlegget man hadde. Han mente bestemt at bare et nytt lysanlegg ville bedre lysforholdene vesentlig. Bordtennisstyret søkte så Norges Bordtennisforbund om støtte til nytt lysanlegg. Svaret var positivt, og nytt lysanlegget ble montert. Etter sigende skal dette ha vært det beste lysanlegg for bordtennis i hele Norge, og vi må rett og slett bare stole på det.

Det som er helt sikkert er at Fjellhallen la grunnlag for en gullalder av dimensjoner for Bordtennisavdelingen til Fjell-Kameraterne. Fotballavdelingen var nok misunnelig på dette samlingspunktene bordtennisen hadde, da det fremdeles ikke var noe eget klubbhus for Fjell-Kameraterne. Men avdelingen fikk nytte av hallen, da den ble brukt til trening inne om vinteren. Mang et sterkt bånd ble knyttet mellom bordtennis- og fotballavdelingen pga Fjellhallen.

Dette er ikke første (eller siste) gang Fjell-kameraterne har løst utfordringer for klubbens beste gjennom dugnad. Flere hytter har også fått glede av dette, og dugnad i fellesskap skaper også sterke bånd.

Når Vikinghallen var ferdig pusset opp rundt 1977 flyttet Fjell-kameraterne sin bordtennisvirksomhet bort dit litt etter litt, og til slutt var det kun i Vikinghallen all trening foregikk. Der var det bedre plass, men samtidig mistet man muligens litt av samholdet som Fjellhallen ga.

Fra liten aktivitet til Norges ledende klubb

I 1947 kom bordtennis igjen til heder og verdighet hos Fjell-kameraterne, og var frem til 1954 en særdeles aktiv gruppe. Imidlertid oppsto det nå nye vanskeligheter, idet kravene til treningseffektivitet eller kanskje rettere sagt, treningskomfort, steg i takt med tidens øvrige velferdskrav. Det viste seg nemlig at Krohnengen skoles gymnastikksal var heller dårlig egnet til bordtennistrening.

I tillegg til dette ble også denne gruppe rammet av tillitsmannskrise. Selv om det ikke akkurat var overflod av bordtennistalenter, så var det noen som hevet seg over den jevne masse. Disse søkte nå til Sportsklubben «Heros» som var spesialister innen bordtennis, og følgelig kunne by dem skikkelige treningsforhold i egne lokaler.

Avdelingen lå nå i dvale frem til 1957, da «Heros», som nærmest var enerådende på dette felt her i byen, fant tiden inne til å foreta seg noe med den monopol-tilstanden de befant seg i. Kretsmesterskapene var i bunn og grunn et klubbmesterskap, og det primære ved idretten, konkurranser med andre klubber, var nærmest en saga blott. Resultatet kjenner ble at «Heros» lot seg dele, selvsagt i full forståelse med sine medlemmer. De sto fritt i valg av ny klubb, og blant dem som foretrakk «Fjell» var den kjente spiller og administrator, Walter Kaufmann, og vår «gamle» klubbkamerat Odd Nilsen. Disse hadde begge en rekke Norgesmestertitler, og at bordtennisgruppen siden fikk stadig større innflytelse i klubben, skyldes nok i sterk grad deres impulser.

I 1958 vant Odd Nilsen igjen NM for herrer, og denne gang som Fjell-Kamerat, og dette ble klubbens første av en rekke NM titler. Den første NM tittelen for lag ble vunnet i 1963, og Fjell-kameraterne ble et av Norges ledende lag både med tanke på hva kvalitet og kvantitet angår i årene som kom. Klubben arrangerte også både krets- og norgesmesterskap, og høstet lovord for hvordan dette ble løst.

I 1964 overtok Fjell-Kameraterne «Heros» leieforhold i Bordtennishallen Asylplass 2, og den var i klubbens «eie» i mange år. Den var fortrinnsvis brukt som treningslokale for egne medlemmer, men også brukt som stevnelokale. Dere kan lese mer om hallen (LINK kalt HER  leder til )

Den spede begynnelsen...

Bordtennis, eller Ping-Pong som det het tidligere, var på lagets program allerede omkring 1925, men var den gang lite anerkjent som idrettsgren. Brann var faktisk den første klubben i Norge som hadde en egen offisiell avdeling for bordtennis i 1927, men ettersom idretten ikke var anerkjent som sportsgren og mer som en underholdningsgren, var det så som så med mer offisiell organisering.

Bordtennis ble brukt for å samle medlemmer i periodene hvor det ikke var så mye annen offisiell aktivitet, og dette har en gang ført til irritasjon hos de hardt satsende idrettsutøvere i Fjell-kameraterne. På en generalforsamling var der således røster som hevdet at Ping-Pong-virksomheten var for uvesentlig til å figurere i styrets beretning.

Følgende lille godbit skriver seg fra bladet «Fjellkameraten» i mars 1928:

«Til de trenende.

Nu må det være slutt med dans og rangling. Sesongen nærmer seg med stormskritt, og dere vet hvad året gjelder for vår kjære klubb. Dere vet sikkerlig hvor skadelig en aften i et røkfyldt lokale er for kondisjonen, og den er alfa og omega for en idrettsmann. Likeledes bør nu Ping-Pong-aftenen omgjøres til treningstur, for husk at det er kun gjennem forsagelse du når til seier.»

Selv om disse sanne og velmente «Pauli» ord nok var myntet til fotballspillerne, så viser de siste linjer hvor man plasserte bordtennis. Tross dette, var det tydelig at sporten var i ferd med å vinne terreng. Det ble arrangert klubbmesterskap, og etterhvert også konkurranser mot andre klubber. At Fjell-guttene hevdet seg utmerket i konkurransene har sikkert stimulert til økt interesse for sporten. Men dessverre, etter hvert tapte sportsgrenen mer og mer terreng, og etter noen få år var interessen nærmest lik null. Det kan vel trygt sies at den ble ofret på fotballens alter.

Først etter siste verdenskrig fikk bordtennis sin fortjente oppreisnig i norsk og ikke minst bergensk idrettsliv. Populariteten hang sammen med at idretten i asiatiske, og til dels også europeiske land, hadde sitt store gjennombrudd. Publikumsinteressen steg enormt, og bordtennis rangerte høyt på listen over publikumsidretter.

I 1945 ble Bergen & Omegn bordtennisforbund stiftet, med initiativtakere fra Nøstet IF, og i 1946 ble Norges bordtennisforbund startet med forbundsetet i Bergen. Men i Fjell-Kameraterne var det ikke veldig mye aktivitet enda i avdelingen, noe som ganske raskt skulle endre seg

EL-Innebandy er Norges største Lagidrett for personer med nedsatt fysisk funksjonsevne.

Vi i Fjell-Kameraterne er stolt av å kunne levere et stabilt og godt tilbud til ALLE.

Ønsker du eller en du kjenner å drive med idrett, men tror/føler at en eventuell diagnose, eller andre utfordringer er til hinder for dette. Da kan EL-innebandy være løsningen, med sine mange tilpasnings muligheter.

Du/dere er hjertelig velkommen på trening når som helst.

Ønsker du/dere å se hva dette er før du/dere møter på en trening, vil vi anbefale å se denne episoden  fra NRK super serien "eg går på".

Dersom du/dere har spørsmål  er det bare å ta kontakt med vår hovedtrener.

Det kan også være lurt å avtale en trening å komme på, slik at vi kan tilrettelegge best mulig.

Treningstider

Kontaktpersoner

Velkommen til vårt lag for 6.-10. klasse!

Ta kontakt med Trener Tor-Otto om du ønsker å  være med :)

Treningstider

Kontaktpersoner

Velkommen til vårt lag for 6.-8. klasse på Bønes!

Har du spørsmål om våre lag ta kontakt med sportsilg ansvarlig:

Torgeir Ådland
+47 95284773 | torgeir.adland@nbfutvikling.no 

Treningstider

Kontaktpersoner

Velkommen til vårt lag for 6. klasse på Seljedalen skole!

Ta kontakt med trener Pål om du ønsker å være med :)

Treningstider

Kontaktpersoner

Velkommen til vårt ungdomslag for jenter i alderen 13-16 år!

Laget består av en engasjert, men liten gruppe som gjerne ønsker flere på laget så det er bare å ta kontakt om du vil bli med på en trening! 

Du trenger ingen forkunnskaper, og utstyr kan lånes av klubben.